Be med hele hånden.

En prest besøkte en gammel dame som lå på sykehus. Da han nærmet seg sykesengen, så han at hun lå med øynene lukket, samtidig som hun med pekefingeren på den ene hånden rørte ved fingrene på den andre hånden, en av gangen.

Presten ville ikke forstyrre henne, men satte seg ved siden av sengen og ventet til hun var ferdig. Da hun etter en liten stund åpnet øynene, klarte han ikke la være å spørre hva det var hun nettopp hadde gjort.

"Åh" forklarte hun smilende, "jeg ba den bønnen mormoren min lærte meg for mange, mange år siden. Jeg holder høyrehånden slik at tommelen peker mot hjertet mitt. Det minner meg på å be for dem som står meg nær."

"Så kommer pekefingeren. Når jeg rører ved den, husker jeg å be for dem som peker ut veien for andre - lærere, ledere og foreldre for eksempel."

"Langfingeren som kommer etterpå, er den største, så da ber jeg for de høytstående som må ta viktige beslutninger."

"Fingeren som så kommer, er den svakeste - du ser, den kan ikke stå opp på egenhånd. Når jeg rører ved den, blir jeg minnet på å be for alle som er syke, svake og redde - alle dem som trenger støtte."

"Til slutt kommer lillefingeren, sist og kanskje minst, men likevel viktig for hånden! Og den minner meg på å be for meg selv."

Så når vi ber med hele hånden vår, er vi klar til å møte morgendagen. Da har vi to valg, vil vi frykte den eller tro på den? Jeg velger å be med hele hånden og støtte det med en kropp full av tro.

Å beholde roen.

Det var en gang en liten gutt som hadde et voldsomt temperament. Faren gav ham en pose med spiker og fortalte ham
at hver gang han mistet besinnelsen, måtte han banke en spiker inn i gjerdet.

Den første dagen hadde gutten spikkret 37 spiker inn i gjerdet. I løpet av de neste ukene lærte han
å kontrollere sitt sinne, antall spiker som ble spikkret inn daglig, ble gradvis mindre. Han oppdaget at det var
lettere å forholde seg rolig, enn å spikkre disse spikerne inn i gjerdet.

Endelig kom dagen da gutten
ikke mistet besinnelsen i det hele tatt. Han fortalte sin far om det, og faren foreslo at gutten nå kunne
trekke ut en spiker for hver dag han var i stand til å forholde seg rolig.

Dagene gikk, og den unge gutten var endelig i stand til å fortelle sin far at alle spikrene var borte.
Faren tok sønnen i hånden og leide ham bort til gjerdet. Han sa "Du har vært flink min sønn, men se på
hullene i gjerdet. Gjerdet vil aldri bli det samme. Når du sier ting i sinne, etterlater de et arr akkurat som disse. "

Du kan stikke en kniv i et menneske, og trekke den ut. Uansett hvor mange ganger du sier jeg beklager,
er såret der fremdeles.

Pass på at du ikke mister besinnelsen neste gang du blir fristet til å si noe du vil angre på senere.

Ønsker deg en fantastisk dag!

Et smil.

Et smil koster ingenting, men gir mye.

Det beriker den som mottar, uten å gjøre dem som gir fattigere.

Det tar bare et øyeblikk, men minnet om det kan noen ganger vare evig.

Ingen er så rik eller mektig at han kan klare seg uten dem, og ingen er så fattig, at han ikke kan bli rik av det.

Et smil skaper lykke i hjemmet, fostrer godvilje i forretninger, og er den undertegnende av vennskap.

Det bringer hvile til den trette, hurrarop til motløse, solskinn til den triste, og det er naturens beste motgift
for trøbbel.

Men det kan ikke kjøpes, bli tyglet frem, lånt eller stjålet,
fordi det ikke har noen verdi for noen, før det blir gitt bort.

Noen folk er for trøtt til å gi deg et smil;

Gi dem ett fra deg, for ingen trenger et smil så mye som den som ikke har noe mer å gi.