Noen så tvilende ut- hadde han virkelig tenkt å gi bort femhundre kroner sånn helt uten videre? Men de fleste rakte uten å nøle en hånd i været. De hadde jo ingenting å tape.
"Okei," fortsatte foreleseren. "Det er mange som vil ha seddelen. Men hvis jeg gjør sånn da?" sa han og krøllet seddelen sammen til en liten ball. "Er det noen som vil ha den nå?" Fortsatt var det en skog av oppstrakte hender i salen.
"Et siste spørsmål," sa foreleseren. "Vil dere ha seddelen selv om jeg gjør dette?" Han kastet seddelen på gulvet, tråkket påden og tok den så opp igjen. Nå var den skrukkete, skitten og litt ødelagt.
Men hendene var fortsatt i været.
"Nå har dere lært dagens første lekse," sa foreleseren. "Uansett hva jeg gjorde med de femhundre kronene, så ville dere fortsatt ha dem. Hvorfor? Jo, fordi seddelen ikke tapte noe i verdi, uansett hva jeg gjorde med den. Dere er som pengeseddler. Dere kommer til å bli herjet med av livet en eller annen gang, dere kommer til å få riper og hakk. Men dere blir ikke mindre verdt. For mennesker rundt dere er dere uvurderlige. Menneskeverdet deres kommer ikke fra det dere gjør eller vet- men fra hvem dere er:"
Så nå håper jeg at du går inn i helgen med viten om at du er uerstattelig!
Ønsker deg en fantastisk helg.
Takk for en god påminnelse!
SvarSlettLise: Anytime :)
SvarSlett