Den sprukne vannkrukken

Det var en gang en mann som hadde to vannkrukker. Han festet krukkene i hver sin ende av et langt bæretre som han la over skuldrene hver morgen når han gikk til elven for å hente vann.

Den ene krukken var i perfekt stand, mens den andre hadde en stor sprekk som førte til at krukken bare var halvfull etter turen fra elven til huset.

En dag mannen holdt på å fylle krukkene i elven, klarte ikke lenger den sprukkne krukken å være stille.

"Jeg skammer meg så fryktelig," gråt krukken. "Jeg gjør en elendig jobb. Fordi det er en sprekk i meg, får du bare halvparten så mye vann fra meg som du burde. Jeg føler meg så misslykket!"
"Jeg visste ikke at du følte det slik," svarte mannen bekymret. "Men gjør meg en tjeneste. På veien tilbake til huset skal du se nøye på veien."

Da de var kommet tilbake til huset spurte mannen; "La du merke til de vakkre blomstene i veikanten?"

"Ja," snufset krukken.

"La du merke til at de bare vokste på din side av veien? Du skjønner det at jeg har alltid visst om den sprekken. Derfor plantet jeg blomster i veikanten som du har vannet hver dag. Hvis du ikke hadde vært som du er, hadde jeg ikke kunnet plukke blomster hver dag til å sette på bordet. Hadde det ikke vært for den sprekken, måtte både veikanten og huset ha klart seg uten denne blomsterprakten!"

Så dagens positive ting er at alle mennesker har en egen side ved seg selv, som de kanskje ikke ser. Vi som medmennesker kan være med på å gjøre dem oppmerksom på det positive de gjør ved å være seg selv.