tirsdag 29. november 2011

Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre.

Ordtaket sier "Du skal ikke tro, du skal vite." I noen tilfeller er dette en passende reaksjon, men det er også de situasjoner som hadde hatt godt av å ikke bli styrt av antagelser fra partene. Her kommer en historie om antagelser som kanskje forandrer din innstilling?

Det var en gang en gammel mann som bodde i en landsby. Han var svært fattig, men til og med konger misunte ham hans vakre, hvite hest. Mange hadde tilbudt seg å kjøpe hesten, men mannen hadde alltid avslått.



En morgen oppdaget mannen at hesten ikke lenger sto i stallen. Hele landsbyen kom og beklaget seg hos mannen. "Så dum du har vært! Du burde solgt hesten, så ville du hatt litt penger å leve av nå mot slutten av livet. Nå når hesten er stjålet, har du verken penger eller hest. For en ulykke!"

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten ikke lenger står i stallen. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antagelser. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå, for det vi ser er bare et utsnitt av livet. Hvem vet hva som vil skje i fremtiden?"

Folk i landsbyen lo av mannen. Han hadde alltid blitt sett på som litt annerledes, litt sprø - og nå hadde de fått de bevist. Men fjorten dager senere vendte plutselig hesten tilbake. Den var ikke blitt stjålet, den hadde rømt ut i villmarken. Nå kom den hjem igjen, sammen med tolv andre hvite hester, alle like vakre.



Folk i landsbyen samlet seg forundret. "Gammle mann, du hadde rett. Det var sannelig ikke en ulykke at hesten forsvant. Sånn en velsignelse det viste seg å være!"

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten har kommet tilbake. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Hvis du leser ett eneste ord i en setning - hvordan kan du da vurdere hele boken?"

Denne gangen lo ikke menneskene i landsbyen av mannen, men de visste med seg selv at han tok feil. Nå hadde han jo tretten vakre hester å glede seg over.

Sønnen til den gammle mannen begynte å trene villhestene, men etter bare 1 uke falt han av en av hestene og brakk benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen. "Tenk - du hadde rett! Det var virkelig en ulykke at disse hestene skulle komme i din vei. Nå har den eneste sønnen din brukket benet, han som tjener penger til dere begge. Nå er du fattigere enn noen gang."

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at sønnen min har brukket benet. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ett eneste penselstrøk er ikke nok til å vurdere hele bildet."

En måned senere ble det krig i landet, og alle unge menn i landsbyen måtte gå inn i hæren. Men sønnen til den gamle mannen slapp unna, fordi benet hans var skadet.



Folk i landsbyen samlet seg hos den gamle mannen. "Du hadde rett - det at sønnen din brakk benet, viste seg å være alt annet enn en ulykke. Han er riktignok fortsatt skadet, men du har ham i alle fall hjemme hos deg. For en velsignelse! Vi får kanskje aldri mer se sønnene våre."

Og den gamle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Alt vi vet, er at sønnene deres måtte gå ut i krigen, og at sønnen min er her. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten. Det eneste vi vet, er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har såvidt begynt. En dør blir lukket, en annen åpnet. Du når toppen, men bak der fins en høyere topp. Livet er en reise. Hva som venter deg bak neste sving, vet bare den som går videre!!

Så i dag skal jeg se hva som er rundt neste sving og jeg gleder meg til å ta fatt på reisen. Ønsker deg en god tur rundt den neste svingen i ditt eget liv.


2 kommentarer:

  1. VELDIG god historie! Takk, Frida!

    SvarSlett
  2. Så bra du også liker den Lise! Varme tanker sendes deg :)

    SvarSlett