Snekkerens tre,

En snekker hadde invitert en kollega med hjem på middag etter at arbeidsdagen var slutt. Det hadde vært en slitsom dag - en av de viktigste maskinene deres hadde gått i stykker, en kunde hadde ringt og skjelt dem ut for noe som ikke var deres feil, og på toppen av det hele var en vindusrute blåst i stykker.

Snekkeren kjørte hjemover med et sammenbitt uttrykk, mens kollegaen satt taus i passasjersetet.

Da de gikk ut av bilen i oppkjørselen og var på vei mot døren, så kollegaen hvordan snekkeren liksom i forbifarten tok med begge hendene på et viltvoksende tre som var plantet på forsiden av huset.

Etterpå så kollegaen hvordan snekkeren åpnet døren og med et stort smil klemte barna sine, kysset kona og tøyset litt med hunden. Det sammenbitte utrykket var som blåst vekk, og middagen gikk sin gang med god mat og latter.

Da snekkeren litt senere kjørte kollegaen hjem, klarte ikke kollegaen å la være å spørre hva hemmligheten var. Og hva hadde snekkeren egentlig gjort ved treet på vei inn?

"Åh ja, det," sa snekkeren. "Det er problemtreet mitt. Når jeg har hatt en ekstra hektisk dag på jobben og ikke vil ta alle bekymringer og grublerier med meg hjem, da henger jeg dem fra meg på treet på vei inn. Neste morgen kan jeg plukke dem opp igjen på vei til jobben."

"Men det rare er at de er aldri like mange eller like store morgenen etter."

Siden det er Fredag foreslår jeg at du legger fra deg problemene på kleshengeren i gangen når du kommer hjem i dag og nyter helgen akkurat slik som du selv ønsker å tilbringe den. Det er i alle fall det jeg har planer om å gjøre!