En dag startet vinden og solen en krangel. De mente begge at de var sterkere enn den andre. For å avgjøre diskusjonen ble de enig om å ha en styrkeprøve.
"Der kommer det en vandrende, la oss se hvem som kan få av han jakken først", sa solen.
Vinden var helt enig og ville gjøre det første forsøket. Vinden blåste det hardeste han kunne prestere og dette endte opp med at den vandrende kneppet jakken igjen.
Så var det solen sin tur. Solen startet forsiktig og skinne. Dette gjorde at den vandrende kneppet opp noen knapper øverst i jakken. Så fortsatte solen å skinne sterkere og sterkere.Den vandrende følte seg varm og tok kappen av for å legge den i sekken.
Vinden måtte akseptere sitt nederlag, fordi styrke, hardhet og tvang fungerer dårlig der forståelse og mildhet kan gjøre jobben.
mandag 18. juni 2012
torsdag 7. juni 2012
En kan ikke gjøre alle til lags.
En dag gikk tok faren med seg sønnen for å gå til markedet, de tok med seg eselet sitt.
På veien til markedet møtte de på et par. "Hvorfor går dere når en av dere kan ri på eselet?" ropte mannen mot faren og sønnen.
"Jeg vil gjerne ri på eselet pappa, kan du hjelpe meg opp?" spurte gutten. Faren løftet med glede sønnen opp på eselet.
Snart møtte de på et nytt par på veien. "Du burde skammen deg burde du! Blir ikke faren din trøtt av å gå ved siden av deg? Du som er ung og sprek?" sa damen til sønnen.
Gutten steg ned av eselet og lot faren få ri istedenfor. Og på nytt beveget de seg fremover.
"Stakkars gutt," sa de neste personene de traff på veien. "Skal den late faren få ri på eselet menst gutten må gå hele veien?"
Så gutten steg opp igjen på eselet. Nå satt både far og sønn på eselet.
De traff noen vei vandrere som sa " Så dårlig gjort av dem, de kommer til å drepe det stakkars eselet om de fortsetter å ri på det begge to."
Når både far og sønn fikk den beskyldelsen steg begge ned fra eselet og bestemte seg for å bære eselet på skuldrene sine.
Vei vandrerene brøt ut i latter. Som igjen skremte eselet slik at det stakk av.
Moralen bak denne historien er at en ikke kan gjøre alle til lags.
På veien til markedet møtte de på et par. "Hvorfor går dere når en av dere kan ri på eselet?" ropte mannen mot faren og sønnen.
"Jeg vil gjerne ri på eselet pappa, kan du hjelpe meg opp?" spurte gutten. Faren løftet med glede sønnen opp på eselet.
Snart møtte de på et nytt par på veien. "Du burde skammen deg burde du! Blir ikke faren din trøtt av å gå ved siden av deg? Du som er ung og sprek?" sa damen til sønnen.
Gutten steg ned av eselet og lot faren få ri istedenfor. Og på nytt beveget de seg fremover.
"Stakkars gutt," sa de neste personene de traff på veien. "Skal den late faren få ri på eselet menst gutten må gå hele veien?"
Så gutten steg opp igjen på eselet. Nå satt både far og sønn på eselet.
De traff noen vei vandrere som sa " Så dårlig gjort av dem, de kommer til å drepe det stakkars eselet om de fortsetter å ri på det begge to."
Når både far og sønn fikk den beskyldelsen steg begge ned fra eselet og bestemte seg for å bære eselet på skuldrene sine.
Vei vandrerene brøt ut i latter. Som igjen skremte eselet slik at det stakk av.
Moralen bak denne historien er at en ikke kan gjøre alle til lags.
Abonner på:
Innlegg (Atom)