Botemiddel mot sorg.

Et gammelt kinesisk eventyr forteller om en kvinne hvis eneste sønn døde. Nedbrutt av sorg gikk hun til en vis mann og sa; " Jeg er villig til å betale hva som helst. Bare si meg hvilke bønner jeg skal be, eller hvilke besvergelser jeg skal uttale for at sønnen min skal vende tilbake til livet."

Den vise mannens elever ventet på at mesteren skulle forklare kvinnen at det hun ba om var umulig, og sende henne fra seg, men mesteren bare så på henne i taushet. Så sa han; "Hvis du finner et sennepsfrø fra et hjem som aldri er blitt rammet av sorg, kan jeg bruke det til å drive bort sorgen fra ditt eget liv."

Kvinnen dro straks av sted og begynte å lete etter det magiske sennepsfrøet. Hun gikk og gikk, til hun kom fram til et staselig hus. "De som bor her, må ha det bra," tenkte hun for seg selv. Men da hun forklarte ærendet sitt for paret som bodde i huset, svarte de at hun desverre var kommet til feil hus. De hadde nylig mistet en datter, og de var lamslåtte av sorgen.

"Hjertet mitt lider med dem," tenkte kvinnen for seg selv. "Og hvem kan være i bedre stand til å hjelpe dem enn jeg, som selv er blitt rammet av den største sorgen som fins."

Så kvinnen ble værende hos dem en stund, til det var på tide for henne å fortsette letingen etter sennepsfrøet.

Men hvor hun enn lette - i slott eller hytter - fant hun ingen som ikke en eller annen gang var blitt rammet av sorg. Og fordi hun selv visste hvordan det var å sørge, ble hun alltid værende en stund i de hjemmene hun besøkte, for om mulig lindre litt av smerten.

Med tiden bleknet hennes egen sorg, men engasjementet for å hjelpe andre fortsatte. Først mange år senere forsto hun at det var selve letingen etter det magiske sennepsfrøet som hadde fordrevet sorgen fra hennes eget liv.