Huset med de gylne vinduene.

Det var en gang en liten jente som bodde i et lite og enkelt hus på en høyde. Huset var i dårlig forfattning,
men hun vokste opp med å leke i den lille hagen. Da hun ble eldre, kunne hun se over hagegjerdet og tvers over
dalen til et fantastisk hus høyt oppe på åsen. Dette huset hadde gylne vinduer, så gyldne og skinnende
at den lille jenten dagdrømte om hvilken magisk oppvekst det måtte være å vokse opp der. Istedenfor det enkle og
vanlige huset som var hennes.

Og selv om hun elsket sine foreldre og sin familie, lengtet hun etter å leve i et slikt gyldent hus og drømte
hele dagen om hvor flott og spennende det måtte føles og leve der.

Når hun ble så voksen at hun hadde nok kunnskap og fornuft til å gå utenfor sitt hage gjerde, spurte hun sin mor
om hun kunne sykkle en tur utenfor porten og nedover veien. Etter å ha bønnfallt moren, lot moren henne til slutt
sykkle avgårde så lenge hun holdt seg nær huset og ikke sykklet for langt. Dagen var vakker og den lille jenta visste
nøyaktig hvor hun var på vei! Nedover veien og tvers over dalen, sykklet hun før hun kom til porten til det gyldne
huset på åsen.

Hun gikk av sykkelen og lente den mot porten. Det eneste hun klarte å fokusere på var stien som førte frem til huset
og deretter på selve huset. Og hun ble så skuffet når hun skjønte at alle vinduene var helt vanlig og ganske skitten.
Dessuten reflekterte de ikke annet enn den triste forsømmelsen av huset som sto forlatt.

Den lille jenten ble så trist at hun ikke gikk videre men snudde. Med et knust hjerte satte hun seg på sykkelen sin.
Når hun ser opp, får hun et forbausende syn. På den andre siden av dalen, på en liten høyde ligger det et lite hus og
dets vinduer er gyldne. Det er solen som skinner på hennes lille hjem.

Den lille jenten skjønner plutselig at hun har bodd i sitt eget gyldne hus hele tiden. Og at all den kjærlighet og
omsorg hun fikk der gjorde hennes eget hjem til det "gyldne hus" for henne. Alt hun hadde drømt om var rett der
foran nesen hennes!