Ungdom.

Ungdom er ikke en periode i livet - det er en sinnstilstand, en viljesak, en følelsens livskraft, en seier for motet over redselen, eventyrlyst fremfor kjærligheten til det bekvemme.

Ingen blir gammel bare ved å leve et visst antall år. Mennesker blir eldre ved å oppgi idealene sine. År kan gi ansiktet rynker, men det å kvele entusiasmen sin gir sjelen rynker. Uro, tvil, selvforakt, redsel og fortvilelse er som lange og mange år som bøyer hodet og får sjelen til å visne.

Både den som er seksten år og sytti år har i hjertet sitt evnen til å forundres over mirakler, forbløffes over stjernelignende ting og storslåtte tanker, vekke til live den barnslige nyskjerrigheten over hva som skal skje nå, gledes over det eventyret vi kaller livet.

Du er så ung som din tro,
så gammel som din tvil,
så ung som selvtilliten din,
så gammel som frykten din,
så ung som håpet ditt,
så gammel som mistroen din.

Når ditt hjertes innerste kjerne er dekket av et snølag av pessimisme og kynisme, da er du virkelig gammel.

Men så lenge murene rundt hjertet ditt er revet ned, og hjertet lytter til budskapet om skjønnhet, mot og storslagne ting, fra dine medmennesker og fra det evige -  da er du fortsatt ung.