Hvor går grensen for kreftene våre?

En liten jente hadde tilbrakt hele formiddagen på stranden. Den gule bøtta, plastspaden og bilen med lasteplan var redskapene hun brukte til å bygge sitt aller fineste sandslott. Og stort hadde det blitt. Nå var turen kommet til vollgraver, veier og tunneler!

Jenta gravde og gravde med lekespaden da hun plutselig støtte på en stor stein. Steinen lå midt i veien for den brede vollgraven som skulle beskytte slottet.

Hun anstrengte seg lenge og vel for å grave opp steinen og flytte på den. Men hvor mye hun enn kjempet, klarte hun ikke å røre den en eneste centimeter. Steinen lå der den lå.

Til slutt satte hun seg ned og gråt, både fordi hun var sliten og sint. Hva skulle hun gjøre nå? Hele sandslottet føltes plutselig ødelagt.

Da kom jentas morfar gående. Han ble naturligvis bekymret over tårene. "Hva er det som har skjedd?" spurte han og løftet barnebarnet opp på armen. "Jeg klarer ikke å flytte den store steinen som ligger i veien for vollgraven" hikstet hun.

Morfar satte jenta ned på stranden igjen og satte seg på huk. "Men hvorfor bruker du ikke alle kreftene dine?" spurte han vennlig. "Det gjorde jeg det så!" sa jenta.

Nå gråt hun enda mer. Syntes ikke morfar at hun hadde prøvd nok?

"Nei vennen min, det gjorde du ikke" sa han. "Du ba ikke meg om hjelp".

Med de ordene tok han bort steinen, slik at jenta kunne bygge ferdig slottet.

Har du husket å bruke alle kreftene dine i det siste?

Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre.

Ordtaket sier "Du skal ikke tro, du skal vite." I noen tilfeller er dette en passende reaksjon, men det er også de situasjoner som hadde hatt godt av å ikke bli styrt av antagelser fra partene. Her kommer en historie om antagelser som kanskje forandrer din innstilling?

Det var en gang en gammel mann som bodde i en landsby. Han var svært fattig, men til og med konger misunte ham hans vakre, hvite hest. Mange hadde tilbudt seg å kjøpe hesten, men mannen hadde alltid avslått.

En morgen oppdaget mannen at hesten ikke lenger sto i stallen. Hele landsbyen kom og beklaget seg hos mannen. "Så dum du har vært! Du burde solgt hesten, så ville du hatt litt penger å leve av nå mot slutten av livet. Nå når hesten er stjålet, har du verken penger eller hest. For en ulykke!"

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten ikke lenger står i stallen. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antagelser. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå, for det vi ser er bare et utsnitt av livet. Hvem vet hva som vil skje i fremtiden?"

Folk i landsbyen lo av mannen. Han hadde alltid blitt sett på som litt annerledes, litt sprø - og nå hadde de fått de bevist. Men fjorten dager senere vendte plutselig hesten tilbake. Den var ikke blitt stjålet, den hadde rømt ut i villmarken. Nå kom den hjem igjen, sammen med tolv andre hvite hester, alle like vakre.

Folk i landsbyen samlet seg forundret. "Gammle mann, du hadde rett. Det var sannelig ikke en ulykke at hesten forsvant. Sånn en velsignelse det viste seg å være!"

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten har kommet tilbake. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Hvis du leser ett eneste ord i en setning - hvordan kan du da vurdere hele boken?"

Denne gangen lo ikke menneskene i landsbyen av mannen, men de visste med seg selv at han tok feil. Nå hadde han jo tretten vakre hester å glede seg over.

Sønnen til den gammle mannen begynte å trene villhestene, men etter bare 1 uke falt han av en av hestene og brakk benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen. "Tenk - du hadde rett! Det var virkelig en ulykke at disse hestene skulle komme i din vei. Nå har den eneste sønnen din brukket benet, han som tjener penger til dere begge. Nå er du fattigere enn noen gang."

Den gammle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at sønnen min har brukket benet. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ett eneste penselstrøk er ikke nok til å vurdere hele bildet."

En måned senere ble det krig i landet, og alle unge menn i landsbyen måtte gå inn i hæren. Men sønnen til den gamle mannen slapp unna, fordi benet hans var skadet.

Folk i landsbyen samlet seg hos den gamle mannen. "Du hadde rett - det at sønnen din brakk benet, viste seg å være alt annet enn en ulykke. Han er riktignok fortsatt skadet, men du har ham i alle fall hjemme hos deg. For en velsignelse! Vi får kanskje aldri mer se sønnene våre."

Og den gamle mannen svarte; "Det vet vi ingenting om. Alt vi vet, er at sønnene deres måtte gå ut i krigen, og at sønnen min er her. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten. Det eneste vi vet, er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har såvidt begynt. En dør blir lukket, en annen åpnet. Du når toppen, men bak der fins en høyere topp. Livet er en reise. Hva som venter deg bak neste sving, vet bare den som går videre!!

Så i dag skal jeg se hva som er rundt neste sving og jeg gleder meg til å ta fatt på reisen. Ønsker deg en god tur rundt den neste svingen i ditt eget liv.

Kronisk problemløser.

Du ser ikke problemer, bare mulige løsninger!

En av de mest minneverdige studier på ledelse ble gjort på grunn av en tom kasse. Dette skjedde når et av Japans største kosmetikk selskaper mottok en klage. Forbrukeren hadde kjøpt et produkt men kassen var tom. Ledelsen fikk fort plassert problemet ved samlebåndet, der alle esker skulle bli fyllt med såpe.

Ledelsen snakket med sine ingeniører og ville at de skulle finne en løsning på problemet. Med mye hastverk, jobbet ingeniørene for å lage en røntgenmaskin med så høy oppløsning at den kunne scanne hver såpe boks og se om den hadde innhold og dermed sikkre at de ikke var tomme. Ingen tvil om at de jobbet hard og raskt, men de brukte en stor sum penger.

Når en vanlig ansatt ble stillt ovenfor det samme problemet, kjøpte han en sterk elektrisk industriell vifte og pekte den rett på samlebåndet. Viften ble skrudd på og hver eneste såpe boks gikk forbi viften. De tomme boksene ble blåst av samlebåndet.

Moralen bak denne historien er at vi bør se etter enkle løsninger.

Som en selvutnevnt kronisk problemløser håper jeg at ved å dele denne historien kan få andre til å bli problemløsere også.  Ønsker dere en fin fin Mandag!

Små historier.

Små historier er koselig å lytte til og det skaper en samhørighet mellom den som forteller og de som lytter. Det hjelper også på kommunikasjonen å kunne fortelle ulike historier, da du kan formiddle synspunktene dine på ulike måter og kan dermed nå enda flere.

I dag tenker jeg å dele noen av disse fantastiske historiene, diktene eller sitatene med dere. Alle innleggene er i dag er kommet fra andre enn meg. Dette er folk som føler at det er viktig å spre videre positiviteten og jeg må si de gjør en fantastisk jobb! Jeg blir i alle fall veldig glad og rørt når jeg leser deres innlegg. Så nå vil jeg dele denne skatten med dere som følger med på bloggen.

Den første historien er en barnehistorie som kan bli brukt på sengekanten om kvelden;

 En far og hans lille sønn går tur i fjellet ...

Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker "aaah". Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet. Aaaah! Fylt av nyskjerrighet roper han: "Hvem er du?" Men det eneste svaret han får er: Hvem er du? Dette gjør han sint, så han skriker ut: "Du er en feiging!" Stemmen svarer tilbake: Du er en feiging. Han ser på sin far og spør usikkert: "Pappa, hva er det som skjer?" "Min sønn" svarer faren rolig, "Følg med nå", så roper han: "Jeg beundrer deg!" Stemmen svarer: Jeg beundrer deg. Faren roper nok en gang: "Du er fantastisk!" og stemmen svarer: Du er fantastisk. Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren: "Folk kaller det ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vær positiv! Hvis du vil at folk skal være tolmodig og høflig ovenfor deg, vær tolmodig og høflig!Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir alltid tilbake det du sender ut. Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine gjerninger!"   


De neste innlegget kommer som et svar på en god natt hilsen jeg postet på facebook siden min. Grunnen til at det er skrevet på Engelsk,  har sin naturlige forklaring  i at de internasjonale vennene mine skal kunne ta del i mitt liv også.

"The sun has set, again this day. We've made some friends and sent the past away. Tomorrow is a brand new day, to start again in a loving way." Jeg ble utrolig imponert og ikke minst inspirert når jeg fikk dette tilbake; " While the sun sets, the moon has risen. On frosted leaves the bright orb glistens. With dreary eyes I count the sheep, drifting off to a good nights sleep".

Det er alltid en spesiell opplevelse å plutselig få noen gode ord på en sms. I en travel hverdag er det fantastisk at noen tar seg tid til å sende slike meldinger. Min personlige favoritt er på Engelsk og nå skal dere få se den som jeg har fått og setter så utrolig stor pris på; " I May be busy in all the things I do. But never will I forget a friend like you. So I keep in touch to let you know, you are in my thoughts more often than you know."

Håper dette inspirerer dere like mye som det har gjort for meg. Ønsker dere alle en fantastisk dag!

En god følelse.

Husker du hvordan det er å kjenne den gode følelsen spre seg gjennom kroppen? Den varme, litt sittrende, kjennes ut som sommerfugl vinger inni magen din?

Den følelsen har jeg allerede hatt 4 ganger i dag! Og mere skal det bli! Jeg skal komme tilbake til grunnene til dette litt senere i innlegget. Først vil jeg poengtere at ALLE kan få en slik følelse. For noen kan det, (trenger ikke å være det) litt uvanlig å kjenne på slike gode følelser. Det kan faktisk være litt ubehagelig og skremmende, rett og slett fordi en ikke er vant til det. Den nevrologiske delen av kroppen er innstillt på andre følelser og opplevelser. Det som er så fantastisk med denne kroppen vår, er at den kan skape nye nevrologiske veier. Det eneste vi trenger å gjøre er å starte på noe nytt og gjenta det, helt til det blir vårt automatiske og ubevisste mønster. Om du trenger hjelp til å få tak i godfølelsen, kan du ta deg selv tilbake til en gang i livet ditt der du hadde den. Det er jo det som er så fantastisk ved minner, at vi bærer dem med oss for alltid! Så vi kan når som helst hente dem frem igjen og bruke dem for å øke f.eks vårt humør, dagsform og selvtillit.

Den første gode følelsen fikk jeg av en sang jeg hørte på radioen. Det hører til historien at jeg sto og tenkte på hva jeg skulle skrive om i dagens innlegg, hehe. Da kommer det ut av radioen; " Oooh, sometimes I get a good feeling"

Den andre gode følelsen fikk jeg (og nå har jeg stjelt denne utrykksmåten av en bekjent fordi jeg syns den var treffende) når jeg sto og laget ingrediensene klar til dagens middag. Siden jeg har prioritert å være sammen med folk resten av dagen, blir det ikke mye tid til slikt. Må tro jeg var stolt over å sanke huslige poeng (var den jeg stjal)  når jeg laget middagen fra bunn av! Og her er resulatet; Russisk salat.

Den 3 gode følelsen har jeg ruget på i alle fall 1 og 1/2 måned. Jeg var med en venninne på shopping og når vi var på vei hjem med noe slitte Visa kort, går jeg forbi dette:

Jeg fallt noe så voldsomt for dette sengesettet! Jeg gikk i transe bort til det og leste diktet; " Reach for an angel high on a star, they send you love wherever you are, bringing you laughter and faith so supreme, Touching your heart with a beautiful dream." Kom relativt kjapt ut av lykkerusen min når jeg så prislappen. Så med realisme i hodet og knust hjerte vendte jeg ryggen og gikk. Julegaver til de nærmeste er prioriteten fremover. Så kommer det en reklame i både posten og på tv boksen om at du får 2 for prisen av 1. Tror ikke jeg har vært så bestemt på å utføre noe så kjapt på en stund, hehe. Så nå er jeg den stolte eier av dette sengesettet og det henger ferdigvasket og til tørk. Og vet dere hva det beste med det er?
 Jeg føler godfølelsen HVER gang jeg hviler øynene mine på det!

Som tidligere nevnt har jeg prioritert litt anerledes i dag. Ble spurt om jeg ville være med på bading med "tantebarna mine". De er ikke mine biologiske tantebarn, men de kaller meg tante eller dadda begge to. Og det finnes ikke et fiber i kroppen min som ikke er tante for disse to. En tøff, pågående og nyskjerrig liten prins av en sjarmør. Prinsen er opptatt av biler og broom broom. Han kan tilogmed skille dadda sin bil fra 11 andre på parkeringsplassen og han er 2 år!

Prinsessen har virkelig en velutvikklet personlighet for alderen. Hun er mye mer uredd en sin kjære bror og går på med krum nakke, uansett hva det er. Klarer han det, så klarer i alle fall hun det, hehe. Prinsessen er en skikkelig prinsesse som legger merke til hvilken neglelakk tante har (det er ikke alt som blir godkjent). Ellers liker hun og kle seg i kjoler og fine klær.

Og i dag skal vi på bading.

Det jeg gleder meg mest til er å høre de 2 rope i kor "Dadda dadda". Det varmer hjerteroten slik lite annet kan gjøre på samme måte. Og siden dette har vært planlagt i flere dager, så har Dadda hatt god tid til å glede seg og hente frem minner fra andre ganger vi har vært sammen. Så godfølelsen har komt flere ganger iløpet av en dag og slik har det vært i 2-3 dager nå.

Dette er noen av de positive tingene som jeg velger å fokusere på i dag. Hvilke vil du fokusere på?

Dagens 3 positive ting.

Grunnen til at jeg starter denne Bloggen, er at jeg ønsker at vi alle skal bli bevisst på at dagen har minst 3 positive sider, situasjoner, personer eller hendelser. Noen ganger kan det være lett og glemme dette.

Så dette er min lille "reminder" om å fokusere på det positive istedenfor det motsatte.

I dag sitter jeg på kontoret og vil gjerne dele de 3 positive tingene jeg blandt annet har her.

1. Boken skrevet av Richard Bach "Jonathan Livingston Seagull - a story"
Denne boken er for folk som følger drømmene sine og lager sine egne regler. Denne historien har inspirert personer i tiår.

2. Det eldste veggordet som er blitt personlig malt på veggen av skribenten.
"Some people will always throw stones in your path. It depends on you what you make with them, Wall or Bridge? Remember you are the architect of your life."



3. Det nyeste veggordet som er på en aliminiums plate. Det beste med dette veggordet er at det ble anbefalt av noen som kjenner meg og mente det ville passe på kontoret mitt. "Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror".

Disse 3 påminnelsene i ulike fasonger er daglig med på å øke motivasjonen og gleden min i hverdagen. Etter du har lest dette har det kanskje samme effekt hos deg?