Snekkerens tre,

En snekker hadde invitert en kollega med hjem på middag etter at arbeidsdagen var slutt. Det hadde vært en slitsom dag - en av de viktigste maskinene deres hadde gått i stykker, en kunde hadde ringt og skjelt dem ut for noe som ikke var deres feil, og på toppen av det hele var en vindusrute blåst i stykker.

Snekkeren kjørte hjemover med et sammenbitt uttrykk, mens kollegaen satt taus i passasjersetet.

Da de gikk ut av bilen i oppkjørselen og var på vei mot døren, så kollegaen hvordan snekkeren liksom i forbifarten tok med begge hendene på et viltvoksende tre som var plantet på forsiden av huset.

Etterpå så kollegaen hvordan snekkeren åpnet døren og med et stort smil klemte barna sine, kysset kona og tøyset litt med hunden. Det sammenbitte utrykket var som blåst vekk, og middagen gikk sin gang med god mat og latter.

Da snekkeren litt senere kjørte kollegaen hjem, klarte ikke kollegaen å la være å spørre hva hemmligheten var. Og hva hadde snekkeren egentlig gjort ved treet på vei inn?

"Åh ja, det," sa snekkeren. "Det er problemtreet mitt. Når jeg har hatt en ekstra hektisk dag på jobben og ikke vil ta alle bekymringer og grublerier med meg hjem, da henger jeg dem fra meg på treet på vei inn. Neste morgen kan jeg plukke dem opp igjen på vei til jobben."

"Men det rare er at de er aldri like mange eller like store morgenen etter."

Siden det er Fredag foreslår jeg at du legger fra deg problemene på kleshengeren i gangen når du kommer hjem i dag og nyter helgen akkurat slik som du selv ønsker å tilbringe den. Det er i alle fall det jeg har planer om å gjøre!

Sjiraff fødsel

En sjiraffødsel er ingen enkel sak. Kalven faller omtrent to meter ned til bakken idet den blir født, og lander som regel på ryggen. Nesten med en gang ruller den rundt og bretter beina inn under kroppen, og betrakter så verden for første gang.

Da gjør sjiraffmammaen noe uventet.

Hun sparker til kalven med de lange beina sine, slik at kalven fyker sprellende opp. Hvis den ikke kommer seg på bena, sparker hun til kalven igjen. Dette gjentas gang på gang.

Men til slutt står kalven på bena sine. Skjelvende og sliten, men den står.

Da sparker mammaen til kalven igjen, så den faller og må kravle seg opp på de slitne bena enda en gang. Den må huske det den akkurat har lært seg.

Hvorfor gjør sjiraffmammaen dette? Det er naturligvis for å forberede kalven og trene den. På savannen er dette et spørsmål om liv og død - kalven må kunne reise seg og løpe med sjiraff  flokken, hvis den skal ha en sjanse til å overleve angrep fra løver og leoparder. Og det må kalven klare helt fra starten.

Det sjiraffmammaen gjør er å lære kalven en uvurderlig lekse, som vi alle har nytte av å ta til oss; Hver gang du faller, må du reise deg opp igjen!

Bøtte eller øse?

Hvert menneske bærer med seg en usynlig bøtte.

Bøtten bestemmer hvordan vi har det, hvordan vi ser på oss selv og på andre.

Din bøtte blir fylt på når noen behandler deg med respekt, spør hvordan du har det eller gir deg et kompliment. Eller når noen husker navnet ditt selv om dere bare har møttes en gang, når sjefen gratulerer deg med en vel utført jobb, eller når noen tilbyr seg å hjelpe deg med noe. Et brev fra en gammel venn, noen som virkelig lytter når du snakker, en klem når den trengtes som mest - det fins millioner av ulike måter for folk rundt deg til å fylle på din bøtte, og for deg å fylle på deres.

Den som har mye i sin bøtte, har lett for å være vennlig og generøs mot andre.

Men mennesker har også øser. Med disse kan de tømme ut litt av innholdet i en annens bøtte.

Å bite av noen, å ignorere ham eller henne, å være nedlatende, å påpeke feilene deres - det er å øse ut litt av innholdet fra en annens bøtte.

Et menneske som har veldig lite i bøtten sin, er helt annerledes enn den som har mye i sin. Når innholdet begynner å tørke ut, har selv en vennlig gest eller et kompliment lett for å bli møtt med et irritert svar. En del virker til og med som de iblant har hull i bøttene sine.

Da er det ekstra viktig at de får hjelp til å fylle opp bøtten, siden de hele tiden mister innholdet.

Hvert menneske har både en bøtte og en øse. Men det er vi selv som bestemmer hvordan vi skal bruke dem.

Og det viktige er å huske på at når vi øser fra en annens bøtte, fyller vi ikke på vår egen! Tvert imot! Men det fantastiske er at det fungerer på samme måte når vi fyller på en annens bøtte. Når vi heller godhet, vennlighet og kjærlighet i en annens bøtte, hever vi samtidig nivået i vår egen!

Så for dagen i dag og fremover foreslår jeg at istedenfor å øse fra en annens bøtte, heller fyller på vår egen og andres bøtter.

15 måter å forbli ulykkelig.

Dersom du ivrer etter å forbli ulykkelig og fortsette i en dempet tilstand. Gjør følgende;

1. Tro at andre skal gjøre deg lykkelig.

2. Skyld ulykken din på andre.

3.Bruk "hvis bare" så ofte du kan når det gjelder tid, penger og venner.

4. Sammenlign det du har med andre.

5. Vær alltid alvorlig.

6. Prøv alltid å gjøre ALLE til lags.

7. Si aldri nei.

8. Hjelp andre, men ikke la noen hjelpe deg.

9. Se på dine egne behov som uviktige.

10. Hvis noen gir deg et kompliment, avfei dem straks!

11. Hvis noen kritiserer deg, forstørr det.

12. Behold alle følelser på innsiden.

13. Forandre deg aldri.

14. Vær aldri fornøyd med noe annet enn det absolutte perfekte.

15. Tilbring all din tid i fortiden og framtiden.


Så dersom du følger disse levereglene her kan du være sikker på at du aldri får det livet du selv ønsker. Men dersom du begynner å ta noen små skritt mot forandringen, skal du raskt se hvor fantastisk det blir fremover.
Slik skal i alle fall jeg starte uken min!

Skilpadden og haren.

De fleste kjenner til fabelen om skilpadden og haren som løp om kapp. Haren ledet stort til å begynne med, men etter halve løpet bestemte han seg for å sette seg ned og hvile litt. Den langsomme men bestemte skilpadden ville uansett aldri ta han igjen. Men hvordan det nå var, så sovnet haren, og den langsomme, men sta skilpadden kunne passere målstreken som vinner.

Den som er iherdig vinner til slutt.

Men haren var skuffet over at han hadde tapt. Han ransaket seg selv og skjønte at han hadde tapt på grunn av storsnutethet og latskap. Så han utfordret skilpadden til et nytt løp. Og denne gangen sprang haren hele veien fra start til mål, og vant en overlegen seier.

Langsom, men iherdig er bra, men rask, konsekvent og pålitelig er bedre.

Nå var det skilpaddens tur til å trekke seg tilbake og gruble. Han skjønte fort at han aldri kunne vinne over haren igjen under disse forutsettningene. Så han utfordret haren, men til et løp langs en ny strekning. Haren tok imot utfordringen, og med sin nyfunne selvinnsikt begynte han på løpet på samme måte som det foregående. Han sprang så raskt han klarte, så langt han klarte. Men siste halvdel av strekningen ble sperret av en bred elv. Mållinjen lå bare noen hundre meter oppe langs elven - men på den andre siden. Haren satte seg ned og funderte, og imens tok den iherdige skilpadden han igjen. Han svømte over elven uten problemer, og luntet i mål som vinner.

Lær deg å kjenne din egen styrke, så blir du uovervinnelig - så lende du selv bestemmer spillereglene.

Nå hadde skilpadden og haren blitt ganske gode venner. Så de satte seg ned og tenkte sammen. Begge skjønte at den siste løpstiden kunne forbedres atskillig. Så de bestemte seg for et siste løp. Denne gangen bar haren skilpadden på rudden mens han sprang i full fart ned til elven. Etterpå byttet de, og med haren på ryggen svømte skilpadden over elven, og så gikk de i mål sammen.

Alene er sterk. Men ingen slår et lag som arbeider sammen og utnytter hverandres styrke!!

Styrke og mot - og forskjellen mellom dem.

Man trenger styrke for å være tøff.
Man trenger mot for å vise ømhet.

Man trenger styrke for å bære rustning.
Man trenger mot for å gå uten.

Man trenger styrke for å overvinne.
Man trenger mot for å gi seg.

Man trenger styrke for å være helt sikker.
Man trenger mot for å våge å tvile.

Man trenger styrke for å tilpasse seg.
Man trenger mot for å være annerledes.

Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte.
Man trenger mot for å kjenne sin egen smerte.

Man trenger styrke for å skjule sine følelser.
Man trenger mot for å vise dem.

Man trenger styrke for å holde ut overgrep.
Man trenger mot for å stanse dem,

Man trenger styrke for å stå alene.
Man trenger mot for å lene seg mot noen.

Man trenger styrke for å elske.
Man trenger mot for å la seg bli elsket.

Man trenger styrke for å overleve.
Man trenger mot for å leve.

Den sprukne vannkrukken

Det var en gang en mann som hadde to vannkrukker. Han festet krukkene i hver sin ende av et langt bæretre som han la over skuldrene hver morgen når han gikk til elven for å hente vann.

Den ene krukken var i perfekt stand, mens den andre hadde en stor sprekk som førte til at krukken bare var halvfull etter turen fra elven til huset.

En dag mannen holdt på å fylle krukkene i elven, klarte ikke lenger den sprukkne krukken å være stille.

"Jeg skammer meg så fryktelig," gråt krukken. "Jeg gjør en elendig jobb. Fordi det er en sprekk i meg, får du bare halvparten så mye vann fra meg som du burde. Jeg føler meg så misslykket!"
"Jeg visste ikke at du følte det slik," svarte mannen bekymret. "Men gjør meg en tjeneste. På veien tilbake til huset skal du se nøye på veien."

Da de var kommet tilbake til huset spurte mannen; "La du merke til de vakkre blomstene i veikanten?"

"Ja," snufset krukken.

"La du merke til at de bare vokste på din side av veien? Du skjønner det at jeg har alltid visst om den sprekken. Derfor plantet jeg blomster i veikanten som du har vannet hver dag. Hvis du ikke hadde vært som du er, hadde jeg ikke kunnet plukke blomster hver dag til å sette på bordet. Hadde det ikke vært for den sprekken, måtte både veikanten og huset ha klart seg uten denne blomsterprakten!"

Så dagens positive ting er at alle mennesker har en egen side ved seg selv, som de kanskje ikke ser. Vi som medmennesker kan være med på å gjøre dem oppmerksom på det positive de gjør ved å være seg selv.

Lærdommer av å mislykkes

Å mislykkes betyr ikke at jeg er en taper - det betyr at jeg ennå ikke har lykkes.

Å mislykkes betyr ikke at jeg ikke har oppnådd noen ting - det betyr at jeg har lært noe.

Å mislykkes betyr ikke at jeg har oppført meg dumt - det betyr at jeg våget å prøve.

Å mislykkes betyr ikke at jeg ikke kan - det betyr at jeg må gjøre noe annerledes.

Å mislykkes betyr ikke at jeg er verdiløs - det betyr at jeg ikke er perfekt.

Å mislykkes betyr ikke at jeg har kastet bort livet mitt - det betyr at jeg har en god anledning til å begynne på nytt.

Å mislykkes betyr ikke at jeg aldri mer kommer til å lykkes - det betyr at jeg må øve mer.

Jeg er glad for alle de gangene jeg har våget. Alle de ting jeg har lært.  Og hvor morro det er å planlegge hva en kan gjøre annerledes neste gang for at øvelsen skal ende med suksess. Så i dag skal jeg bruke tiden til å begynne på nytt med nye mål. Hva blir dine mål om du starter på nytt?

De 3 dukkene.

En vis mann ville møte prinsen for å gi han et sett med dukker. Prinsen ble ikke imponert over dukkene. "Jeg er ikke en jente, så hvorfor gir du meg disse dukkene?" Spurte han. "Dette er en gave for en fremtidig konge," sa mannen. "Hvis du ser nøye etter, vil du se ett hull i øret på hver av dukkene." Den vise mannen gav prinsen et lite stykke streng. "La den gå gjennom hver dukke."

Nyskjerrig plukket prinsen opp den første dukken og satt strengen inn i øret på dukken, den kom ut det andre øret. "Dette er en type person," sa mannen. "Uansett hva du forteller han kommer ut det andre øret, han beholder ikke noe."

Prinsen satt strengen i den andre dukken, den kom ut fra munnen. "Dette er den andre typen person" sa mannen. "Uansett hva du forteller han, vil han fortelle videre til alle andre."

Prinsen plukket opp den tredje dukken og gjenntok prosessen. Strengen kom ikke igjen fra andre steder. "Dette er den tredje typen person," sa mannen. "Uansett hva du forteller han er låst opp  i han. Det kommer aldri ut."

"Hva er den beste type person?" spurte prinsen.
 Mannen gav han en fjerde dukke som svar. Når prinsen setter strengen i øret på dukken, kommer den ut det andre øret. "Gjør det igjen," sa den vise mannen. Prinsen gjentok prosessen. Denne gangen kom strengen ut fra munnen. Når prinsen setter strengen i øret på dukken for tredje gang, kommer den ikke ut.
"Dette er den beste typen person," sa den vise mannen. "For å være troverdig, må et menneske vite når man ikke skal høre, når man skal tie og når man skal snakke ut."

Ekte ro

For lenge siden utlyste kongen i et land langt borte en konkurranse. Den kunstneren som klarte å male et bilde som forestilte ekte ro, skulle få den høyeste belønning.

Den neste månedene strømmet bidragene inn. Etter at kongen lenge og vel hadde studert bildene, sto valget til slutt mellom to stykker.

Det første var et svært vakkert maleri av et fjell ved en innsjø. De høye fjellene med snø på toppen utgjorde en vakker kontrast til den dypblå himmelen. Fjell og trær ble speilet krystallklart på den blanke vannoverflaten. Kongen likte bildet godt, men det var ikke en opplagt vinner.

Det andre maleriet var helt ulikt det første.

 Det forestilte en brusende foss, der vannet styrtet nedover en fjellside. Himmelen var dekket av mørke skyer, som ga inntrykk av at et uvær var på vei. Men den som så ekstra nøye på bildet, oppdaget at rett ved siden av vannmassene som styrtet ned, på en hylle som stakk ut fra fjellveggen, hadde maleren malt en fugl i sitt rede. Fuglen lå trygg, på tross av bulderet den var omgitt av.

"Dette maleriet vinner," sa kongen til slutt. "For ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne den midt i stormen."

Dagens inspirasjon til deg, blir å finne det som gir deg ro.

Jeg er takknemmlig...

Jeg er takknemmlig ...

For at jeg må rydde opp etter en fest - det betyr at jeg har venner.

For skattene jeg betaler - det betyr at jeg har en jobb.

For at klærne er litt trange - det betyr at jeg har mat på bordet.

For at gressplenen må klippes, vinduene pusses og takrennene renses - fordi jeg har et eget hjem.

For skyggen som overvåker arbeidet mitt - det betyr at jeg er ute i solen.

For alle klager på politikerne - det betyr at vi har ytringsfrihet.

For at parkeringsplassen er lengst unna - det betyr at jeg har råd til å ha bil.

For den høye strømregningen - det betyr at jeg har det varmt.

For kvinnen ved siden av meg som synger falskt - det betyr at jeg kan høre.

For skittentøyhaugen på bordet - det betyr at jeg har klær å ha på meg.

For at jeg er sliten og har verkende muskler på slutten av dagen - det er fordi jeg har kunnet arbeide hardt.

For vekkerklokken som ringer om morgenen - det innebærer at jeg får leve en dag til!