En vis mann ville møte prinsen for å gi han et sett med dukker. Prinsen ble ikke imponert over dukkene. "Jeg er ikke en jente, så hvorfor gir du meg disse dukkene?" Spurte han. "Dette er en gave for en fremtidig konge," sa mannen. "Hvis du ser nøye etter, vil du se ett hull i øret på hver av dukkene." Den vise mannen gav prinsen et lite stykke streng. "La den gå gjennom hver dukke."
Nyskjerrig plukket prinsen opp den første dukken og satt strengen inn i øret på dukken, den kom ut det andre øret. "Dette er en type person," sa mannen. "Uansett hva du forteller han kommer ut det andre øret, han beholder ikke noe."
Prinsen satt strengen i den andre dukken, den kom ut fra munnen. "Dette er den andre typen person" sa mannen. "Uansett hva du forteller han, vil han fortelle videre til alle andre."
Prinsen plukket opp den tredje dukken og gjenntok prosessen. Strengen kom ikke igjen fra andre steder. "Dette er den tredje typen person," sa mannen. "Uansett hva du forteller han er låst opp i han. Det kommer aldri ut."
"Hva er den beste type person?" spurte prinsen.
Mannen gav han en fjerde dukke som svar. Når prinsen setter strengen i øret på dukken, kommer den ut det andre øret. "Gjør det igjen," sa den vise mannen. Prinsen gjentok prosessen. Denne gangen kom strengen ut fra munnen. Når prinsen setter strengen i øret på dukken for tredje gang, kommer den ikke ut.
"Dette er den beste typen person," sa den vise mannen. "For å være troverdig, må et menneske vite når man ikke skal høre, når man skal tie og når man skal snakke ut."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar