Sjiraff fødsel

En sjiraffødsel er ingen enkel sak. Kalven faller omtrent to meter ned til bakken idet den blir født, og lander som regel på ryggen. Nesten med en gang ruller den rundt og bretter beina inn under kroppen, og betrakter så verden for første gang.

Da gjør sjiraffmammaen noe uventet.

Hun sparker til kalven med de lange beina sine, slik at kalven fyker sprellende opp. Hvis den ikke kommer seg på bena, sparker hun til kalven igjen. Dette gjentas gang på gang.

Men til slutt står kalven på bena sine. Skjelvende og sliten, men den står.

Da sparker mammaen til kalven igjen, så den faller og må kravle seg opp på de slitne bena enda en gang. Den må huske det den akkurat har lært seg.

Hvorfor gjør sjiraffmammaen dette? Det er naturligvis for å forberede kalven og trene den. På savannen er dette et spørsmål om liv og død - kalven må kunne reise seg og løpe med sjiraff  flokken, hvis den skal ha en sjanse til å overleve angrep fra løver og leoparder. Og det må kalven klare helt fra starten.

Det sjiraffmammaen gjør er å lære kalven en uvurderlig lekse, som vi alle har nytte av å ta til oss; Hver gang du faller, må du reise deg opp igjen!