Gutten kunne ikke ha vært mer enn 5 eller 6 år gammel. Kassadamen sa: "Jeg beklager, men du har ikke nok penger til å
kjøpe denne dukken." Den lille gutten snudde seg til den gamle kvinnen ved siden av ham og sa:
« Bestemor, er du sikker på at jeg ikke har nok penger ? "Den gamle damen svarte:".
"Du vet at du ikke har nok penger til å kjøpe denne dukken, min kjære." Hun ba ham om å bli stående der i bare
fem minutter mens hun gikk for å se etter noe. Hun forlot ham raskt.
Den lille gutten holdt fremdeles dukken i hånden. Til slutt gikk jeg mot ham, og jeg spurte ham hvem han ønsket å gi
denne dukken til. Det er dukken som min søster elsket mest og ville så gjerne ha til jul. Hun var sikker på at nissen
ville bringe den til henne. Jeg svarte ham at kanskje julenissen ville bringe den til henne likevel,
og ikke å bekymre seg. Men han svarte meg trist. "Nei, Julenissen kan ikke ta den med til henne der hun er nå.
Jeg må gi dukken til mammaen min slik at hun kan gi den til min søster når hun går der. "
Øynene hans var så trist mens han sa dette. "Min søster har gått for å være med Gud. Pappa sier at mamma kommer til
å se Gud veldig snart også, så jeg tenkte at hun kunne ta dukken med til henne for å gi den til min søster. "
Mitt hjerte stoppet nesten. Den lille gutten så opp på meg og sa: "Jeg sa til pappa at han måtte fortelle mamma at hun
ikke måtte gå ennå. Jeg trenger at hun venter til jeg kommer tilbake fra kjøpesentret." Da viste han meg et veldig fint
bilde av ham der han lo. Han fortalte meg: "Jeg vil at mamma skal ha et bilde av meg sammen med henne så hun ikke skal
glemme meg." "Jeg elsker mammaen min og jeg ønsker at hun ikke må forlate meg, men pappa sier at hun må gå for å være
med min lillesøster. " Han sto og såg på dukken igjen, veldig stille.
Jeg tok raskt penger fra lommeboken min og sa til gutten. "Anta at vi sjekker igjen, bare i tilfelle du har nok
penger til dukken?" "OK" sa han, "Jeg håper jeg har nok.» Fort la jeg til noen av pengene mine til hans uten at han
så det, vi begynte å telle. Det var nok til dukken og enda litt ekstra penger. Den lille gutten sa:
"Takk Gud for at du gir meg nok penger!" Så såg han på meg og la til, "Jeg spurte i går kveld før jeg sovnet
at Gud måtte sørge for at jeg hadde nok penger til å kjøpe denne dukken, slik at mamma kunne gi den til min søster.
Han hørte meg! "" Jeg ønsket også å ha nok penger til å kjøpe en hvit rose til mammaen min, men jeg turde ikke å spørre Gud om for mye. Men han ga meg nok til å kjøpe dukken og en hvit rose. " " Mamma elsker nemmlig hvite roser. "
Noen minutter senere kom den gamle damen og jeg gikk videre med handlekurven min. Jeg avsluttet handlingen min
i en helt annen tilstand enn da jeg startet. Jeg kunne ikke få den lille gutten ut av tankene mine.
Så husket jeg plutselig en artikkel i lokalavisa for to dager siden, som nevnte en beruset mann i en lastebil,
som traff en bil med en ung kvinne og en liten jente. Den lille jenta døde med en gang, og moren ble etterlatt i
en kritisk tilstand. Familien måtte bestemme om de ville trekke ut kontakten på den livreddende maskinen,
fordi den unge kvinnen ikke ville være i stand til å våkne fra komaet. Var dette familien til den lille gutten?
To dager etter dette møtet med den lille gutten, leste jeg i avisen at den unge kvinnen hadde gått bort.
Jeg kunne ikke stoppe meg selv så jeg kjøpte en haug av hvite roser, og jeg gikk til begravelsesbyrået der kroppen til den unge kvinnen lå før begravelsen hennes.
Hun lå der, i kisten, holdt en vakker hvit rose i hånden med bildet av den lille gutten og dukken plassert over brystet hennes. Jeg forlot stedet, med tårevåte øyne, og med følelsen av at livet mitt hadde blitt forandret for alltid. Den kjærlighet som den lille gutten hadde for sin mor og hans søster er fortsatt til denne dag, vanskelig å forestille seg. Og i en brøkdel av et sekund, hadde en beruset sjåfør tatt alt dette bort fra ham.
Verdien av en mann eller kvinne er hva de gir, ikke i hva de er kapable til å ta imot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar