Blinke blinke lille stjerne.

En av landets dyktigste pianister skulle holde en lunsjkonsert i Konserthuset. Det var dekket bor langs langsidene i rommet, og i midten sto flygelet. De besøkende spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne.

En kvinne hadde tatt med sin fem år gammle sønn for å oppmuntre interessen hans for pianospilling. Plutselig fikk hun øye på et par bekjente noen bord lenger bort, så hun ba sønnen vente ved bordet mens hun vekslet noen ord med vennene.

 En stund senere hørtes noen nølende toner fra flygelet. Alle kikket nyskjerrig opp. Moren til femåringen skjønte forskrekket at sønnen, i stedet for å vente ved bordet, hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han nå og spillte Blinke Blinke Lille Stjerne (Twinkle Twinkle Little Star) med en finger.  Moren ble naturlig nok pinlig berørt. Hva ville de andre besøkende si?

Men før hun rakk å styrte fram og sette en stopper for klimpringen, sto med ett pianisten framme ved flygelet. Han satte seg ned ved siden av gutten, smilte til han og visket at han skulle fortsette å spille. Så fremførte mesteren og nybegynneren sammen Blinke Blinke Lille Stjerne. Gutten spilte melodien, pianisten la til akkorder og andrestemmen. Publikum var trollbundet.


Så når du tror du er ute på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg... Bruk det talentet du har, lite eller stort. Det kan fort bli til noe storslagent!

  Kristina Reftel "alltid elsket" 2007